Hva er parabener?

Bilde av kunde som leser innholdsfortegnelsenDebatten om parabener og potensielt skadelige tilsetningsstoffer i kremer og kosmetikk har endelig nådd Norge.  I flere artikler under helse-forbruk-og-livsstil tar nrk.no opp farene med parabener i kosmetikk.  En artikkel baserer seg på at forskere ved Universitetet i Tromsø har funnet farlige kjemikalier i blodet til 300 forsøkspersoner.  En annen skriver om at Danmark har innført forbud mot parabener i barneprodukter.  Vi tror dette er bare starten.

Før vi sier noe mer, la oss bare gjøre det helt klart med en gang: Sheasmør fra Oyémam er helt uten parabener.  Siden sheasmør ikke inneholder vann, er det unødvendig å tilsette parabener eller andre konserveringsmidler.  Grunnen til at så mange produkter på markedet er tilsatt parabener er at de har vann (aqua) som ingrediens, noe som legger forholdene til rette for sopp og bakterievekst.

 

Men hva er egentlig parabener?

 

Kjemisk sett er et paraben et såkalt ester.  Et ester-molekyl er satt sammen av en alkohol og en organisk syre.  Mange estere lukter godt, og mange frukter får lukten sin av estere.  For eksempel maursyre og metanol blir ferskenlukt, etansyre og oktanol blir appelsinlukt, butansyre og etanol blir ananas.  Parabener er estere av para-hydroksybenzosyre, derav navnet.  De har også noe lukt og smak, men brukes kun for sine konserverende egenskaper mot gjær og soppvekst, og også bakterievekst.  Mange parabener er godkjent for bruk i mat, og E-nummerene fra E-214 til E-219, er parabener.  De har imidlertid en tendens til å gi bismak, så bruken har vært begrenset.  Siden før 2006 var de forbudt i næringsmidler innen EU, men i Norge er de fortsatt tillatt ("mattilsynet - positivlisten" 27/9/2011).  Nettstedet "enummerguiden" lister opp flere kjente produkter med disse stoffene, og en kjapp tur i butikken bekrefter at dette desverre stemmer godt med virkeligheten.

Når det gjelder kosmetikk spiller smak ikke så stor rolle og i nesten alle kosmetikkprodukter vil man finne parabener som konserveringsmidler.  I kosmetikk finner vi parabener i fuktighetskremer, anti-rynke-kremer, lip-stick, såkalt foundation, sminke, øyenskygge, sminkefjerner.  Vi finner også parabener i hygieneprodukter som såper, shampooer, tannpastaer, deodoranter for å nevne noen.

I en vanlig fuktighetskrem finner man vann og fett i en og samme blanding.  Dette er et vel tilberedt festmåltid, kanskje ikke for mennesker, men for sopp og bakterier.  Uten konserveringsmidler vil typisk kremen som var så lekker i går se helt annerledes ut etter bare en uke, og man vil kanskje til og med kunne bli syk av å bruke den.  Sopp og bakterier er alldeles ikke bare sunt.  Med konserveringsmidler kan man derimot øke levetiden fra dager til år.  Derfor benytter man parabener for å konservere kosmetikk, og derfor får vi daglig i oss parabener uten å tenke over det.  Stoffene i kosmetikken vil tas opp av huden og komme inn i blodbanen og dermed får vi i oss parabenene selv om vi ikke har de i maten.  Man kan si det slik: Ikke bare er det sant at det man spiser blir man; faktisk er det slik at det man smører seg med blir man.  Det er av denne grunnen forskerene i Tromsø måler høye verdier av parabener i blodet hos forsøkspersoner.

 

Hvorfor så farlig?

For eksempel E-218, eller metylparaben som finnes i næringsmidler på norske butikkhyller, er det samme stoffet som tisper skiller ut der bak for å gjøre hannhundene gale etter dem.  Dette har vært velkjent i mange år.  Når da slike stoffer blandes i mat og kosmetikk skjønner vi lett at utilsiktede bivirkninger må forventes.  Menneskekroppen er bygget opp av kjemiske forbindelser, og når parabener kommer inn i blodbanen kan det få konsekvenser.  Akkurat hva slags konsekvenser har man blitt oppmerksom på først i senere år, og et av de mest kjente funnene er kanskje Oishis funn fra 2002 hvor det ble påvist at forplantningsevnen hos rotter blir redusert av butylparaben.  Og det går fremover, i dag er det 176 forskningsartikler publisert på nettstedet pubmed som kanskje sier noe om giftigheten av dette stoffet.  Forskerene i Tromsø er ikke alene.  Selvfølgelig svarer industrien med nye og "bedre" parabener, men kan vi være trygge så lenge det ikke er forsket på dem?

Så selv om parabener på mange måter er en god oppfinnelse, mener vi det er er grunn til å være forsiktig med kosmetikk som inneholder dem. Spesielt produkter som er i kontakt med huden hele dagen, kan utgjøre en større risiko enn parabener i mat. For tryggere alternativer, vurder produkter som sheasmør fra Oyémam, som er helt fri for parabener og naturlig beskyttende for huden.