Om shea-treet
Sør for Sahara strekker det seg et belte av sheatrær, og i dette beltet, i et land som tidligere var kjent som Gullkysten, ligger Tamale. Her, på landsbygda, produseres sheasmør fortsatt for hånd, basert på eldgamle tradisjoner som har gått i arv gjennom generasjoner.
Tamale ligger på en frodig slette som forvandles til et grønt paradis i regntiden. Luften er ren og frisk og på markene dyrkes fortsatt mais og ris for hånd. - Ikke så effektivt, men svært så miljøvennlig. Traktorer er sjeldne, og det gir sheatrærne ro til å vokse naturlig med sine dyrebare grønne frukter. Uansett om det er regntid eller tørketid, gir trærne alltid skygge med sine eviggrønne blader. Med sin tykke, krokodilleskinn-lignende bark, er de godt beskyttet mot både gressbranner og skadedyr. Disse trærne kan bli flere hundre år gamle, vokse opp til 15 meter høye, og ha en stammeomkrets på opptil 175 cm.
I motsetning til moderne, maskinelt jordbruk, gir tradisjonell dyrking sheatrærne plass til å vokse fritt. Et sheatre trenger minst 10x10 meter for å trives og begynner ikke å bære frukt før det er rundt 30 år gammelt. Dette gjør det utfordrende for kommersielle plantasjer å oppnå rask profitt, noe som har gjort shea-industrien unik og lite påvirket av storstilt kommersialisering.
Fruktene kommer vanligvis to ganger, i gode år - opptil tre ganger fra april til august. De er på størrelse med plommer og faller ned av trærne når de er modne. Fruktkjøttet rundt nøtten smaker svært godt og har en mild smak som kanskje kan minne litt om søt avocado. Nøttene er som runde kastanjer og er derimot bitre. Det er likevel i nøttene magien sitter, for herfra kommer det legendariske sheasmøret.
Hvordan noen først oppdaget sheasmøret skjult i nøttene, forblir et mysterium. Men når tørketiden kommer og den tørre, støvete nordavinden blåser fra Sahara, er sheasmøret en velsignelse for huden. Kanskje var sheatrærne og sheasmøret en Guds gave til folk på stedet—en gave fra som har blitt verdsatt i århundrer.
